Her skriver jeg litt om viktige funksjoner som ikke kom med i den forrige artikkelen om dette temaet:
Pianoroll, hvordan det brukes i Cubase
Pianoroll er en grafisk måte å se det du har spilt inn i Cubase med MIDI. Det du har spilt inn på et MIDI-spor ser du som biter på samme måte som i et lydspor. Jeg velger å kalle disse for MIDI-biter. Hvis man dobbelklikker på en MIDI-bit får man opp et vindu med et klaviatur lengst til venstre. Fra hver tangent (både sorte og hvite) strekker det seg linjer mot høyre hvor alle tonene man har spilt inn vises som små prikker. Disse kan man redigere ved å bruke de samme verktøyene som man bruker på lyd-bitene eller MIDI-bitene i hovedvinduet, f.eks ved at man flytter eller klipper i dem. Man kan også kopiere og duplisere bitene i pianoroll-vinduet.
Litt historikk
Historien bak pianorollen er interessant. Steinberg (de som lager Cubase) var så vidt meg bekjent de første til å overføre denne pianoroll-teknikken til et digitalt verktøy mot slutten av 80-tallet. Det kan hende jeg tar feil, men jeg tror Cubase var et av de første grafikk-baserte musikk-data-verktøyene som ble brukt på denne måten. Inspirasjonen kommer fra mekaniske “player-pianoer” eller pianolaer, som ble brukt i mange sammenhenger i fra slutten av 1800-tallet og frem til elektriske tangentinstrumenter begynte å ta over på midten av 1900-tallet (se wikipedia). Ideen er at man lager huller i en rull med papir som fungerer som “triggere” for mekanismer i et mekanisk piano. Når hullet glir over et spesielt punkt i mekanismen, reagerer pianoet ved å spille en tone på pianoet. Det er klare fellestrekk mellom dette og den funksjonen digitale pianoroller har i Cubase og andre programmer. Den loddrette markøren i Cubase fungerer som spillehode, og “bitene” fungerer på samme måte som hullene eller “triggerne” i den gamle papir-rullen. Jo lengre bitene/hullene er, jo lenger vil tonen holdes.
Kvantisering
I Cubase’s moderne versjon finnes endel nye parametre som ikke fantes på de mekaniske pianoene. Man kan f.eks bestemme hvor sterkt en tone skal spilles, forandre tonehøyde eller flytte tone i tid (horisontalt). Å flytte en tone i tid kan enten gjøres manuelt, eller ved å gi Cubase ordre om å plassere tonene på forhåndsdefinerte punkter. Dette heter kvantisering. Her kommer et eksempel:
Du skal spille “Lisa gikk til skolen” som stort sett består av firedeler, altså at de fleste tonene skal lande på hele slag, en tone på hvert “click” du hører, hvis du har på metronomen (“Click ON” i transportpanelet). Du spiller inn, men klarer ikke å treffe akkurat. Du kan selvfølgelig øve på å treffe riktig, og det er jo en egenverdi å klare dette på egenhånd. Likevel kommer du til situasjoner hvor det er veldig praktisk å få litt hjelp. Da går du frem på denne måten:
Sørg for at det du har spilt inn er markert, enten MIDI-biten på sporet i hovedvinduet, eller i pianoroll-vinduet (dobbelklikk på MIDI-biten) Så går du til feltet Quantize over hovedfeltet, velger 1/4 (for firedeler). Tast ‘q’ på tastaturet, og tonene justerer seg til å treffe den nærmeste firedelen! Du kan velge hvilken “oppløsning” du ønsker. Har innspilling f.eks bare åtte-deler, velger du “1/8″ i Quantize-feltet. Hvis melodien eller rytmen du spiller inn f.eks har både 4-deler og 16-deler bør du velge “1/16″ i quantize-feltet, fordi 16-delene er “det minste felles multiplum”. Hvis du velger “1/8″ i dette tilfellet, ville 16-delene funnet nærmeste 8-del, og melodien/rytmen bli ugjenkjennelig.
[Cubase-kurs på OMK] Noen sider av MIDI-redigering
Her skriver jeg litt om viktige funksjoner som ikke kom med i den forrige artikkelen om dette temaet:
Pianoroll, hvordan det brukes i Cubase
Pianoroll er en grafisk måte å se det du har spilt inn i Cubase med MIDI. Det du har spilt inn på et MIDI-spor ser du som biter på samme måte som i et lydspor. Jeg velger å kalle disse for MIDI-biter. Hvis man dobbelklikker på en MIDI-bit får man opp et vindu med et klaviatur lengst til venstre. Fra hver tangent (både sorte og hvite) strekker det seg linjer mot høyre hvor alle tonene man har spilt inn vises som små prikker. Disse kan man redigere ved å bruke de samme verktøyene som man bruker på lyd-bitene eller MIDI-bitene i hovedvinduet, f.eks ved at man flytter eller klipper i dem. Man kan også kopiere og duplisere bitene i pianoroll-vinduet.
Litt historikk
Historien bak pianorollen er interessant. Steinberg (de som lager Cubase) var så vidt meg bekjent de første til å overføre denne pianoroll-teknikken til et digitalt verktøy mot slutten av 80-tallet. Det kan hende jeg tar feil, men jeg tror Cubase var et av de første grafikk-baserte musikk-data-verktøyene som ble brukt på denne måten. Inspirasjonen kommer fra mekaniske “player-pianoer” eller pianolaer, som ble brukt i mange sammenhenger i fra slutten av 1800-tallet og frem til elektriske tangentinstrumenter begynte å ta over på midten av 1900-tallet (se wikipedia). Ideen er at man lager huller i en rull med papir som fungerer som “triggere” for mekanismer i et mekanisk piano. Når hullet glir over et spesielt punkt i mekanismen, reagerer pianoet ved å spille en tone på pianoet. Det er klare fellestrekk mellom dette og den funksjonen digitale pianoroller har i Cubase og andre programmer. Den loddrette markøren i Cubase fungerer som spillehode, og “bitene” fungerer på samme måte som hullene eller “triggerne” i den gamle papir-rullen. Jo lengre bitene/hullene er, jo lenger vil tonen holdes.
Kvantisering
I Cubase’s moderne versjon finnes endel nye parametre som ikke fantes på de mekaniske pianoene. Man kan f.eks bestemme hvor sterkt en tone skal spilles, forandre tonehøyde eller flytte tone i tid (horisontalt). Å flytte en tone i tid kan enten gjøres manuelt, eller ved å gi Cubase ordre om å plassere tonene på forhåndsdefinerte punkter. Dette heter kvantisering. Her kommer et eksempel:
Du skal spille “Lisa gikk til skolen” som stort sett består av firedeler, altså at de fleste tonene skal lande på hele slag, en tone på hvert “click” du hører, hvis du har på metronomen (“Click ON” i transportpanelet). Du spiller inn, men klarer ikke å treffe akkurat. Du kan selvfølgelig øve på å treffe riktig, og det er jo en egenverdi å klare dette på egenhånd. Likevel kommer du til situasjoner hvor det er veldig praktisk å få litt hjelp. Da går du frem på denne måten:
Sørg for at det du har spilt inn er markert, enten MIDI-biten på sporet i hovedvinduet, eller i pianoroll-vinduet (dobbelklikk på MIDI-biten) Så går du til feltet Quantize over hovedfeltet, velger 1/4 (for firedeler). Tast ‘q’ på tastaturet, og tonene justerer seg til å treffe den nærmeste firedelen! Du kan velge hvilken “oppløsning” du ønsker. Har innspilling f.eks bare åtte-deler, velger du “1/8″ i Quantize-feltet. Hvis melodien eller rytmen du spiller inn f.eks har både 4-deler og 16-deler bør du velge “1/16″ i quantize-feltet, fordi 16-delene er “det minste felles multiplum”. Hvis du velger “1/8″ i dette tilfellet, ville 16-delene funnet nærmeste 8-del, og melodien/rytmen bli ugjenkjennelig.
mer senere