Jeg gleder meg til prøvedager 23. og 24. august, med påfølgende konsert 24. august på kvelden. Konserten er på Soria Moria. Sjekk adresse Her Kom, kom!

Vi starter innspilling av ny plate dagen etter på Musikkloftet, med Vidar Lunden som lydtekniker. Det gleder jeg meg også fryktelig til.

Gunnar Halle (trp) spiller bl.a i Pierre Dørges New Jungle Orchestra og Fattigfolket. Han er også deltagende i den danske paraply-labelen ILK Music.

Espen Eriksen (pno) har nettopp gitt ut sin egen trio-cd på Rune Grammofon, “You Had Me At Goodbye”, som har fått super omtale i norske og utenlandske medeier.

Thommy Andersson (b) har markert seg som en av Sveriges beste bassister, og har samarbeidet med navn som Josefine Cronholm, Yousef Laterf, Paul Bley og Pierre Dørges New Jungle Orchestra.

Knut Aalefjær (dr) har blant annet samarbeidet med Helge Lien, Geir Lysne, Lars Horntvedt og Rob Waring.

Vi skal gjøre en innspilling i august, og jeg håper å få gitt det ut på nyåret en gang. Gleder meg til det!

Dere som er med på disse kursene, ikke nøl med å spørre meg om ting dere lurer på via kommentarfeltet her. Jeg legger også ut noen tips og tricks her etterhvert.

mvh T

mvh Torbjørn

Prosessen er nesten den samme som når du importerer en lyd fra harddisken, en data-cd eller en usb-brikke.

Gå til “File”, velg “Import” -> “Audio CD…”. Et vindu kommer opp med oversikt over hva som er på cd-en. Velg ett av sporene. Klikk på “Grab”; Cubase “ripper” sporet ned til en lesbar datafil. Denne legger seg automatisk i “pool”-vinduet, og du kan dra lyden til hovedfeltet på samme måte som når du importerer andre lyder.

Litt om “sampling”

Man kan godt kalle den ovennevnte prosessen for sampling, selv om ordet tradisjonelt sett kommer fra den tiden man hadde store, eksterne maskiner som gjorde denne jobben. Ordet sample (eng.) betyr prøve eller utsnitt. I den digitale samplingens barndom ca midt på åttitallet satte teknologien begrensninger for hvor lange strekk man kunne sample. Så vidt jeg husker hadde eksterne samplere mot slutten av 80-tallet  bare mulighet for noen minutter med sampling før minnet i sampleren var full. Sampleren ble ofte brukt som erstatning av levende musikere, og man skulle dermed ha plass til både trommer, akkord-instrumenter, lead-instrumenter og kanskje noen vokal-samples. Dette måtte følgelig ikke romme mer enn det minuttet man hadde til rådighet i samplerens minne, som igjen resulterte i kreative løsninger for å spare på ressursene. En trommelyd, f.eks en skarptromme varer kanskje et halvt sekund. Hvis man vil ha flere trommelyder, kanskje en stortromme og en hi-hat, pluss noen tom-er, utgjør dette ca 2. sekunder. Det betyr at på de første samplerene hadde man 58 sekunder igjen til andre lyder. Blåseinstrumenter krever lengre tidsstrekk, kanskje 5 sekunder. Piano krever enda lengre, kanskje 10 sekunder. Tradisjonelt har man “distribuert” lydene så hver og en tangent på MIDI-keyboardet representerer en lyd. Skarptromme på Eb-tangenten, stortromme på C, osv.

Klikk her for litt historikk om den digitale sampleren

Samplingens historie strekker seg mye lenger bak i tid enn fra utviklingen av den digitale sampleren. Jeg er fristet til å påstå at samplingens historie nesten har to paralelle forløp. Ett forløp handler om å bruke/gjenbruke tidligere innspillinger i en ny sammenheng, som de første Funk/Hip-Hop-DJ-ene gjorde med platespillere på midten av 70-tallet (Grandmaster Flash, DJ Kool Herc, The Sugarhill Gang osv). Dette er kanskje først og fremst en politisk historie.
Her er en link til et bra Lydverket-program om denne historien

Den andre paralellen er utviklingen av den digitale sampleren fra midten av 80-tallet, hvor man så muligheten til å spare i budsjettet ved å erstatte musikere med digitale samplinger, noe som preget lydbildet i lang tid fremover, og som har skapt mange motreaksjoner og også retrobølger i ettertid.

For Cubase finnes noen VST-instrumenter som fungerer på samme måte som en ekstern sampler. Selv bruker jeg en som heter Mach Five

Den første delen av denne veiledningen handler om å legge VST-effekter på lydspor. Forholdet mellom MIDI-spor og VST-effekter blir litt annerledes, så dette velger jeg å vente med til senere. I første omgang vil jeg forsøke å få klarhet i hvordan VST-effekter grunnleggende fungerer i Cubase.

Det er to måter å kjøre et lydsignal gjennom en VST-effekt (fra nå skriver jeg bare effekt, uten VST foran).

• Insert-effekter
• Send-effekter

Insert fungerer ved at du henter en effekt inn på et bestemt spor. Denne blir da “låst” til dette sporet, så hvis du vil bruke den samme effekten på et annet spor, må du hente inn en ny kopi av effekten til dette. Dette fungerer best til effekter du bare skal bruke på ett instrument, f.eks “vreng” på gitaren. Hvis du henter inn en kopi til et annet spor, bruker du mye prosessorkraft, og dette kan hemme lyden du hører.

Send fungerer ved at du klargjør en effekt som du “sender” signal fra mange spor gjennom. Dette brukes ofte til romklang, kompressorer og ekko, effekter som ofte skal brukes på flere spor om gangen.

Å bruke en insert-effekt

Klikk på det lyd-sporet du vil ha effekten på. I feltet helt til venstre klikker du på “Inserts”. Nå dukker det opp et område med tomme felter. Klikk på det øverste. Fra menyen som dukker opp velger du f.eks Distortion-> Amp Simulator. Nå vil du se effektens innstillings-panel i et eget vindu. Dette kan du bare lukke foreløpig. Klilkk på power-knappen i feltet der du hentet inn effekten hvis den ikke er slått på allerede. Du vil nå høre at lyden har forandret seg.

Å bruke en send-effekt

Dette fungerer på en litt annen måte. Høyreklikk i det midterste grå feltet, og velg Add FX Channel Track. Velg en rom-klang, enten Reverb A eller B, eller Roomworks. Disse fungerer på nogenlunde samme måte. Innstillingspanelet dukker opp på samme måte som når du åpnet en insert effekt. Dette bare lukker du foreløpig her også.

Klikk på et spor som du ønsker å ha effekten på. I feltet helt til venstre velger du ikke inserts, men sends. I en meny som dukker opp vil du se effekten du har klargjort. Velg denne, og slå på effekten ved å klikke på power-knappen. Du stiller volumet på effekten ved å dra i den blå streken rett under feltet med effektens navn.

MIDI-spor og effekter

Rent intuitivt ville det vært ganske logisk hvis man kunne hente inn inserts og sends direkte i et MIDI-spor. Så enkelt er det dessverre ikke. I og med at MIDI-sporet kun viser oss data-signaler som grafikk og ikke egentlig viser hva som blir spilt av, må vi gå frem litt annerledes hvis vi ønsker effekter på lyden fra et MIDI-spor:

Lydsignalet fra et MIDI-spor finner du i mappen hvor VST-instrumentet ligger (mappen ligger som et spor i hovedfeltet). For hvert VST-instrument du aktiverer, finner du to spor, ett som refererer til lyden som kommer fra instrumentet og et som bare gjør plass til automatiseringer og annen info. Velg det første (hvis du holder musepilen stille over sporet, vil du se at det står “VST Instrument Audio Channel”). Når du har markert dette sporet, kan du klikke på “sends” lengst til venstre, og hente opp romklangen vi klargjorde tidligere i dette innlegget.

Pianoroll,  hvordan det brukes i Cubase

Pianoroll er en grafisk måte å se det du har spilt inn i Cubase med MIDI. Det du har spilt inn på et MIDI-spor ser du som biter på samme måte som i et lydspor. Jeg velger å kalle disse for MIDI-biter. Hvis man dobbelklikker på en MIDI-bit får man opp et vindu med et klaviatur lengst til venstre. Fra hver tangent (både sorte og hvite) strekker det seg linjer mot høyre hvor alle tonene man har spilt inn vises som små prikker. Disse kan man redigere ved å bruke de samme verktøyene som man bruker på lyd-bitene eller MIDI-bitene i hovedvinduet, f.eks ved at man flytter eller klipper i dem. Man kan også kopiere og duplisere bitene i pianoroll-vinduet.

Litt historikk

Historien bak pianorollen er interessant. Steinberg (de som lager Cubase) var så vidt meg bekjent de første til å overføre denne pianoroll-teknikken til et digitalt verktøy mot slutten av 80-tallet. Det kan hende jeg tar feil, men jeg tror Cubase var et av de første grafikk-baserte musikk-data-verktøyene som ble brukt på denne måten. Inspirasjonen kommer fra mekaniske “player-pianoer” eller pianolaer, som ble brukt i mange sammenhenger i fra slutten av 1800-tallet og frem til elektriske tangentinstrumenter begynte å ta over på midten av 1900-tallet (se wikipedia). Ideen er at man lager huller i en rull med papir som fungerer som “triggere” for mekanismer i et mekanisk piano. Når hullet glir over et spesielt punkt i mekanismen, reagerer pianoet ved å spille en tone på pianoet. Det er klare fellestrekk mellom dette og den funksjonen digitale pianoroller har i Cubase og andre programmer. Den loddrette markøren i Cubase fungerer som spillehode, og “bitene” fungerer på samme måte som hullene eller “triggerne” i den gamle papir-rullen. Jo lengre bitene/hullene er, jo lenger vil tonen holdes.

Kvantisering

I Cubase’s moderne versjon finnes endel nye parametre som ikke fantes på de mekaniske pianoene. Man kan f.eks bestemme hvor sterkt en tone skal spilles, forandre tonehøyde eller flytte tone i tid (horisontalt). Å flytte en tone i tid kan enten gjøres manuelt, eller ved å gi Cubase ordre om å plassere tonene på forhåndsdefinerte punkter. Dette heter kvantisering. Her kommer et eksempel:

Du skal spille “Lisa gikk til skolen” som stort sett består av firedeler, altså at de fleste tonene skal lande på hele slag, en tone på hvert “click” du hører, hvis du har på metronomen (“Click ON” i transportpanelet). Du spiller inn, men klarer ikke å treffe akkurat. Du kan selvfølgelig øve på å treffe riktig, og det er jo en egenverdi å klare dette på egenhånd. Likevel kommer du til situasjoner hvor det er veldig praktisk å få litt hjelp. Da går du frem på denne måten:

Sørg for at det du har spilt inn er markert, enten MIDI-biten på sporet i hovedvinduet, eller i pianoroll-vinduet (dobbelklikk på MIDI-biten) Så går du til feltet Quantize over hovedfeltet, velger 1/4 (for firedeler). Tast ‘q’ på tastaturet, og tonene justerer seg til å treffe den nærmeste firedelen! Du kan velge hvilken “oppløsning” du ønsker. Har innspilling f.eks bare åtte-deler, velger du “1/8″ i Quantize-feltet. Hvis melodien eller rytmen du spiller inn f.eks har både 4-deler og 16-deler bør du velge “1/16″ i quantize-feltet, fordi 16-delene er “det minste felles multiplum”. Hvis du velger “1/8″ i dette tilfellet, ville 16-delene funnet nærmeste 8-del, og melodien/rytmen bli ugjenkjennelig.

mer senere

Når dette sporet er markert, vil du se MIDI-inngang og utgang for dette sporet helt til venstre. Vi kommer tilbake til disse senere.

Nå konsentrerer vi oss foreløpig om et virtuelt MIDI-instrument, en såkalt VSTi, som du aktiverer på følgende måte:

Tast F11 på tastaturet. I det lille vinduet som åpner seg, klikk i det øverste sorte feltet. Velg et instrument. Innstillinger for det valgte instrumentet vil nå komme opp. Dette kan du bare lukke nå. Instrumentet ditt er aktivert.

I MIDI-sporet du har laget må du henvise til instrumentet ditt. Fordi du aktiverte dette i instrumentpanelet (F11) vil navnet på instrumentet dukke opp i “MIDI output”-feltet helt til venstre.

Du må også aktivere sporet med record-knappen, på samme måte som i et lydspor.

Hvis alt er gjort riktig, skal du nå kunne spille av instrumentet med et MIDI-keyboard.

mer senere

mvh T

Det finnes et hav av VSTi der ute i mange forskjellige kategorier. De vanligste (trolig fordi det er det letteste å utvikle), er synthesizere som ofte imiterer gamle analoge synth’er fra 70-tallet. Kravet om at det skal låte “naturlig” som i et akustisk instrument er ikke så fremtredende når man bruker slike synther, derfor er det også mange produsenter av denne typen VSTi. De er også forholdsvis billige.

Så snart du skal ha instrumenter som likner akustiske instrumenter, er utvalget litt mindre. Og det blir noe dyrere. Hvis du skal bruke orkesterlyder med god kvalitet må du ihvertfall opp i ca 2-3000,-. En god pianolyd er også relativt dyrt.

Hvis man ikke er veldig kravstor når det gjelder lydkvaliteten på VSTi-en, finnes endel gratis-varianter. Jeg har linket til noen av dem nedenfor. OBS: Jeg garanterer ikke for at disse fungerer som de skal, men denne programvaren er stort sett harmløs, og det verste som kan skje, er at du ikke får spilt dem av i Cubase.